Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Ad Astra-trilogien Om oss English

På vei mot stjernene: 100 Years Starship Symposium, Houston, Texas


18.09.2014: Sammen med eksperter fra hele verden deltar vi denne uken på en stjerneskipskonferanse i Houston, Texas for å fortsette planleggingen av den første reisen som vil finne sted om 100-200 år. Den spektakulære ferden blir antagelig det største prosjektet menneskeheten noen gang kommer til å iverksette.

 

av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

100 Year Starship Symposium 2014 i Houston, Texas.
Foto: Trym Norman Sannes

Gjennom mange år har vi interessert oss for menneskenes aller første ferd ut av Solsystemet om 100-200 år for å undersøke fremmede verdener. Høsten 2011 deltok vi på historiens aller første konferanse, i Orlando, Florida.

Temaene inkluderer reisemål, reisemåte (bl.a. fremdrift og utforming av stjerneskip), motivasjon (hvordan mennesker gjennom flere generasjoner kan motiveres til å jobbe for et felles prosjekt) og hvorfor en slik ferd er nødvendig for at menneskeheten skal overleve på lang sikt.


Online med fremmede sivilisasjoner

I mange år har SETI og andre organisasjoner forsøkt å lytte etter signaler fra en intelligent sivilisasjon, men så langt har vi ingen sikre funn, og mange hevder at det er et paradoks at vi ennå ikke har fått kontakt, det såkalte fermiparadokset. Kan grunnen til dette være at vi ikke har sterke nok mottakere? På konferansen ble det diskutert hvordan vi kan gå videre for å ta i bruk andre letemetoder enn radiosignaler i jakten på fremmede sivilisasjoner.

Forsker og tidligere leder for SETI Jill Tarter ledet panel om leting etter utenomjordisk liv. Til høyre Mason Peck, Associate Professor Cornell University og tidligere sjefstekniker i NASA
Foto: Anne Mette Sannes

Ved hjelp av synlig lys, det vil i praksis si lasere, kan mye mer informasjon sendes over mye lengre avstander enn med radiosignaler, men bare i helt bestemte retninger.

SETI-astronom Claudio Maccone diskuterte mulighetene for at vi kan utnytte gravitasjonslinser for å oppdage signaler fra fjerne sivilisasjoner og til og med få svært detaljerte bilder av overflatene på exoplaneter. Dette krever at man sender en romsonde ut til en avstand av minst 550 astronomiske enheter (som igjen er lik middelavstanden mellom Jorden og Solen) i motsatt retning av objektet som skal studeres i forhold til Solen. Solens tyngdekrefter forsterker lys og radiosignaler fra det fjerne objektet, slik at vi kan observere mange flere detaljer og svakere signaler fra eventuelle sivilisasjoner.

Ved å plassere en slik sonde på baksiden av henholdsvis Solen og Alfa Centauri, kan metoden benyttes videre på enda fjernere objekter som for eksempel Sirius og på denne måten kan det bygges opp et effektivt, galaktisk internett.

Kan det tenkes at fremmede sivilisasjoner allerede har konstruert et galaktisk internett? Dersom vi bygger et lokalt nettverk, kan det tenkes at vi ikke bare vil oppdage intelligente sivilisasjoner, men også bli koblet til dette felles nettet?

Det må understrekes at avstandene i kosmos sørger for at kommunikasjonstidene blir temmelig lange, gjerne flere tusen år, og flere titalls tusen år på tvers av Melkeveien.

Et slikt nettverk ville ikke bare gjøre det mulig for oss å oppdage andre, men også åpne muligheten for å bli oppdaget av andre.

Carl Sagan om fremtiden.
Foto: Anne Mette Sannes


Teknosignaler

Skulle vi oppdage fremmede, vil dette kunne skje ved at vi oppdager radiosignaler, laserstråler, signaler fra gammastrålelasere, varmestråling fra såkalte Dyson-sfærer, store romskip som passerer foran moderstjernen sin sett fra vår posisjon i rommet og forårsaker en observerbar passasje, utbrudd av energirik nøytrinostråling, stråling fra asteroider som sendes inn i nøytronstjerner eller stjerner som er modifisert til å pulsere i en bestemt, morselignende rytme.

Romheis fra ekvator og ut til romstasjon i geostasjonær bane.
Illustrasjon: GoogleX


16 romheiser fra ekvator innen 2060!

Allerede om ca. 20 år – rundt 2035 – vil den første heisen opp til en romstasjon i geostasjonær bane være i drift. I følge Peter Swan, leder for International Space Elevator Consortium, vil det første heisanlegget trolig bestå av en, to eller tre kabler/heiser og bli bygget ca. 2000 km vest for Galapagos hvor det er rolige værforhold. De første ti årene vil heisen være ubemannet og kun bli brukt til varetransport.

Innen 2060 vil rundt 16 romheiser være i drift fra ekvator innen 2060. Swan anser romheiser som den eneste muligheten til å frakte varer til verdensrommet for en pris på under 10 dollar pr. kilo mot dagens pris på minst 20.000 dollar pr. kilo. Vi har allerede nok kunnskap om hvordan dette skal gjøres, og romheiser vil definitivt bli en realitet. Hver heis vil kunne frakte 100 tonn til rommet pr. døgn.

I løpet av dette århundret vil både Månen og Mars ha selvdrevne kolonier, hver med minst 40.000 mennesker, og romheiser vil derfor være avgjørende for å kunne frakte folk mellom Jorden og andre steder i Solsystemet. Heisene vil bli utsatt for utfordringer som for eksempel vind og stråling, og man regner med at hver heis vil bli truffet av romsøppel gjennomsnittlig tre ganger pr. år.

Peter Swan, International Space Elevator Consortium
Foto: Anne Mette Sannes


Menneskene må forlate moderplaneten

På andre dag av konferansen påpekte flere foredragsholdere, blant annet den internasjonalt anerkjente astrofysikeren Hakeem Oluseyi, at både menneskene og eventuelle andre sivilisasjoner må ta spranget fra sin egen planet og ut til en annen stjerne for å overleve på lang sikt. Bare sivilisasjoner som er i stand til å forlate moderplaneten sin kan overleve, andre sivilisasjoner vil bli utryddet på grunn av naturtrusler. Dette er en svært sterk motivasjon til å bruke ressurser på planlegging av reiser til andre solsystem. I tillegg vil reiser til andre solsystem også kunne være en sterk motivasjon til å lete etter livsformer utenfor Solsystemet.

På den første stjerneskipskonferansen i 2011 ble mange fremdriftsmekanismer for en ekspedisjon til et nabosolsystem diskutert, deriblant bruken av antimaterie. På årets konferanse er det hovedsakelig bruk av antimaterie eller elektromagnetiske fremdriftsmekanismer som diskuteres. Det ble i går presentert metoder for å samle antimaterie i Van Allen-beltene (i planetenes magnetfelt) rundt Jorden, Jupiter og andre planeter i Solsystemet i tillegg til metoder for å produsere antimaterie med kraftige partikkelakseleratorer her nede på Jorden. Det ble også diskutert hvordan antimaterie kan oppbevares i kraftige magnetiske flasker.


100 Year Starship Symposium
Logo: 100yss.org


Mae Carol Jemison  (venstre) er en amerikansk lege og tidligere NASA-astronaut. Hun ble første afro-amerikanske kvinne i verdensrommet da hun gikk inn i bane rundt Jorden med romfergen  Endeavour.  Hadde en rolle i episoden «The next generation» i filmen Startrekk. Som barn sa hun følgende: «It is easier to apply to be a shuttle astronaut, rather than waiting around in a cornfield, waiting for ET to pick me up or something."
Alires Almon partner og leder av formidlingsprogrammet for å fremme 100yss.
Foto: Trym Norman Sannes


Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard foran skyline på arrangementshotellet Hilton Americas Houston.
Foto: Trym Norman Sannes

De siste årene har vi formidlet temaet gjennom astroshowene «Ad Astra 2222» og trilogien Ad Astra der bok tre kommer ut i høst.


Mer informasjon

100 Years Starship 2014 Public Symposium

Den aller første stjerneskipskonferansen

100 Year Starship

Ut av Solsystemet for å sikre menneskenes fremtid?

Hvor reiser vi?

Ad Astra 2222 – Sannes & Ødegaards Astroshow på turné

Finnes det livsformer på fjerne exoplaneter? Hvordan skal menneskene komme til andre solsystemer? Finn ut mer om den spektakulære utforskningen som foregår i rommet og hvordan fremtidens stjernereiser vil finne sted. Mer om turneen og programmet

Proxima Centauri – andre bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Etter en ti år lang reise i interstellart rom, ankommer ekspedisjonen vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri, 4,2 lysår fra Jorden, for å utforske fremmede verdener. 
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Apollomannen – første bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Året er 2222, og romskipet Aristoteles legger ut på menneskehetens aller første stjernereise – en tjuetre år lang ferd til vår nabostjerne, Proxima Centauri.
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.
Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook


 

 

Kontakt: Anne Mette Sannes Tlf.: 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no, Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf.: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no