Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Ad Astra-trilogien Om oss English

Den første «nær-jordlignende» planeten i beboelig sone oppdaget!


Det er nå 20 år siden det for første gang ble oppdaget planeter rundt andre stjerner, og funnet av Kepler-452b og dens moderstjerne er de to som hittil ligner mest på vår egen planet og vår egen sol!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard


Små planeter oppdaget i jordlignende soner de siste seks årene ved hjelp av Kepler-prosjektet. Kepler-452b er den første planeten med nesten Jordens størrelse i den beboelige sonen rundt en stjerne som ligner svært på Solen.
Illustrasjon: NASA Ames/W. Stenzel  


Kepler-systemet befinner seg 1400 lysår unna i stjernebildet Svanen. Kepler-452b går i bane rundt en sollignende stjerne (Kepler 452) og er den minste planeten som hittil er oppdaget i bebeolig sone rundt en svært sollignede stjerne, og funnet representerer nok en milepæl i jakten på på finne «jord nummer to». Antallet bekreftede exoplaneter er dermed oppe i 1030. Oppdagelsen ble gjort av NASAs Ames Research Center in Moffett Field i California.

Illustrasjon av NASAs Keplerteleskop som observerer fremmede planeter ved hjelp av passasjemetoden.
Illustrasjon: NASA


Planeten er 60 % større i diameter enn Jorden og faller inn under kategorien «superjord». Massen og sammensetning er ennå ikke klarlagt, men tidligere forskning indikerer at planeten trolig er en steinplanet. Kepler-452b bruker 385 dager på en runde rundt stjernen, altså kun 5% mer enn Jorden, og planeten befinner seg 5 % lenger unna stjernen. Stjernen er 6 milliarder år gammel, med andre ord 1,5 milliarder år eldre enn vår egen sol. Temperaturen er den samme, men den lyser 20 % sterkere og diameteren er 10 % større.

På grunn av stjernens alder og størrelse, kan den oppdagede planeten betraktes som Jordens eldre og større kusine samt hjelpe oss å forstå Jordens utvikling og miljø. Planeten har allerede oppholdt seg 6 milliarder år i beboelig sone, altså mye lenger enn Jorden, noe som gjør det mulig for liv å oppstå dersom forholdene ellers skulle vise seg å være gunstige.

I tillegg har Kepler-teamet identifisert 521 nye exoplanet-kandidater i observasjonsmaterialet som ble samlet fra 2009-2013. 12 av de nye planetkandidatene (inkludert Kepler-452b) har diametere mellom 1 og 2 ganger Jordens og befinner seg i beboelig sone. Det totale antallet planetkandidater er dermed oppe i 4696.

Kunstnerisk fremstilling av planeten Kepler-452b.
Illustrasjon:  NASA/JPL-Caltech/T. Pyle


Størrelsen og skalaen på Kepler-452-systemet sammenlignet med Kepler-186 og Solsystemet. Den beboelige sonen til Kepler-186 er svært liten sammenlignet med Kepler-452 og Solen fordi moderstjernen er mye mindre og kjøligere. Kepler-452 bruker 385 døgn på et omløp rundt stjernen sin.
Illustrasjon: NASA/JPL-CalTech/R. Hurt  


Ved hjelp av Kepler er 12 planeter med under to ganger Jordens størrelse funnet i den beboelige sonen til sin moderstjerne. Figuren viser temperaturen til moderstjernen (loddrett akse) og energi mottatt av planeten i forhold til innstrålingen på Jorden.
Illustrasjon: NASA Ames/N. Batalha and W. Stenzel  


Av hittil kjente exoplaneter har Kepler oppdaget mer enn halvparten, og antallet vil stadig øke etter hvert som mer av dataene blir analysert.

Keplerteleskopet bruker den såkalte passasjemetoden for å finne planeter rundt andre stjerner. Når en planet passerer forbi en stjerne vil lyset fra stjernen i en periode bli svakt dempet og dermed forårsake mindre lys. Kun en titusendel av stjernen blir formørket, og å oppdage dette er som å registrere en flue som flyr forbi en fjern og kraftig lyskaster! Teleskopet må derfor kontinuerlig overvåke det utvalgte området for ikke å miste planetpassasjen, her nytter det ikke å sove i timen – ikke engang blunke!

Kepler-452b mottar 10 % mer energi fra moderstjernen enn Jorden får fra Solen. Dersom Kepler-452b hadde hatt samme masse som Jorden, ville klimaet vært i ferd med å løpe løpsk på grunn av drivhuseffekten, men siden planeten er 60 % større og antagelig har fem ganger Jordens masse, kan klimaet holde seg stabilt i ytterligere 500 millioner år. Kepler-452b har tilbrakt hele 6 milliarder år i beboelig sone, mer enn Jorden.
Illustrasjon: NASA Ames/J. Jenkins  


Tolv exoplaneter i beboelig sone og som er mindre enn dobbelt så store som Jorden, sortert etter type stjerne de går i bane rundt. Solen er en G-stjerne.
Illustrasjon: NASA/JPL-CalTech/R. Hurt  

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Mer om exoplaneter

NASA's Kepler Marks 1,000th Exoplanet Discovery, Uncovers More Small Worlds in Habitable Zones

ABC Nyheter: Jakten på en ny jordklode


Kveldens stjernehimmel


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow: “Out of Space”

Ad Astra 2222 sett av nærmere 20 000!

I høst starter vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

I to år har vi besøkt kulturhus over hele landet med astro-showet «Ad Astra 2222», og gleder oss enormt til å treffe nye og gamle publikummere!!

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling
Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no