Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Ad Astra-trilogien Om oss English

Mest jordlignende planet hittil er funnet!!


En ny milepæl ble nådd 6. januar 2015 da åtte nye planeter oppdaget med Keplerteleskopet ble bekreftet og dermed passerte tallet 1000. Den nye planeten erstatter dermed Kepler-186f som den mest jordlignende exoplaneten hittil. Keplerprosjektet nærmer seg stadig svaret på det spørsmålet vi alle stiller oss: Er vi alene i galaksen? Hvor unikt er livet på Jorden?

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard


Illustrasjon av NASAs Keplerteleskop som observerer fremmede planeter ved hjelp av passasjemetoden.
Illustrasjon: NASA


Etter å ha gjennomgått mer enn 4000 planetkandidater plukket ut fra mer enn 150 000 stjerner undersøkt med NASAs Kepler Space Telescope, har forskerne nå bekreftet åtte nye exoplaneter slik at det totale antallet planeter funnet med Keplerteleskopet nå er 1004. Tre av disse befinner seg i beboelig sone og minst to er jordlignende (Kepler-438b og 422b). Kepler-438b befinner seg 475 lysår unna, er 12 prosent større enn Jorden, bruker 35,2 dager på et omløp rundt moderstjernen og erstatter Kepler-186f (oppdaget i 2014) som den hittil mest jordlignende planeten. Kepler-442b er 33 prosent større enn Jorden, befinner seg 1 100 lysår unna og bruker 112 dager på et baneomløp. Begge planetenes moderstjerner er mindre og kjøligere enn vår egen sol, noe som betyr at beboelig sone befinner seg nærmere stjernen. De andre planetene er 296e (verifisert i 2014, men først nå bekreftet å være i beboelig sone), 440b, 443b samt KOI-4427b (ennå ikke bekreftet, men 99,2 prosent sikkert at er en planet).

I tillegg har Keplerteamet tilført enda 554 kandidater som nå skal analyseres for å finne ut hvor mange av disse som er planeter og hvor mange som kan være jordlignende. Men foreløpige undersøkelser tyder på at åtte av disse nye kandidatene befinner seg i beboelig sone, er mellom 1-2 ganger større enn Jorden og at seks av de åtte går i bane rundt sollignende stjerner.  

Alle oppdagede exoplaneter (pr. januar 2015) hvor det potensielt sett kan finnes liv.
Illustrasjon: PHL@UPR Arecibo


Av hittil kjente exoplaneter har Kepler oppdaget mer enn halvparten, og antallet vil stadig øke etter hvert som mer av dataene blir analysert. Av samtlige bekreftede exoplaneter befinner 28 seg i beboelig sone.

Keplerteleskopet bruker den såkalte passasjemetoden for å finne planeter rundt andre stjerner. Når en planet passerer forbi en stjerne vil lyset fra stjernen i en periode bli svakt dempet og dermed forårsake mindre lys. Kun en titusendel av stjernen blir formørket, og å oppdage dette er som å registrere en flue som flyr forbi en fjern og kraftig lyskaster! Teleskopet må derfor kontinuerlig overvåke det utvalgte området for ikke å miste planetpassasjen, her nytter det ikke å sove i timen – ikke engang blunke!

Av mer enn 1000 verifiserte planeter oppdaget med NASAs keplerteleskop befinner åtte seg i beboelig sone, er mer enn halvparten så store som Jorden og går i bane rundt stjerner som både er kjøligere og mindre enn vår egen sol.
Illustrasjon: NASA


Verken keplerteleskopet eller andre har ennå oppdaget en planet helt lik vår egen i beboelig sone rundt en sollignende stjerne. Den som hittil har vært mest lik Jorden rent fysisk, er Gliese-667Cc , som befinner seg 22,1 lysår fra Jorden. Den røde dvergen Gliese-667C er under halvparten så stor som vår egen sol og har kun 31 % av massen.


Av kjente planeter var Gliese-776c lenge den planeten som var mest lik Jorden. Planeten befinner seg 22,1 lysår unna og går i bane rundt en rød dverg.
Illustrasjon: NASA Ames/JPL-Caltech


Kepler-186f var den første jordlignende planeten som ble funnet i beboelig sone rundt en stjerne. Stjernen (Kepler-186) befinner seg rundt 500 lysår fra Jorden, er en rød dvergstjerne, halvparten så stor som vår egen sol og med halvparten så mye masse. For hver eneste nye steinplanet som oppdages vil det bli enklere å bestemme hvor mange planeter i beboelig sone som er jordlignende. Gjennom de fire årene Kepler samlet data, og av jordlignende planeter som hittil er funnet, er det nå mulig å sortere ut de som går i bane rundt sollignende stjerner og har omløpstid på omkring et år, noe som gir økt mulighet for å finne tvilling-jordkloder i bane rundt denne type stjerner.

Vi nærmer oss dagen da vi får vite hvor mange jordlignende planeter som finnes i vår galakse – hvorvidt vår klode er unik eller bare er en av milliarder av tempererte steinplaneter. Og om vår klode virkelige er unik, vil det gi oss en enorm følelse av ydmyket over de utrolige tilfeldighetene som har gjort at vi faktisk bor på denne kloden og kanskje sørge for at vi tar bedre vare på denne sjeldne juvelen i galaksen. Skulle det motsatte være tilfelle, melder straks spørsmålet seg hvorvidt vi vil få kontakt. Avstandene er ekstreme, og kommunikasjonstiden kan sette en effektiv stopper for fremtidige samtaler med fremmede skapninger rundt kaffebordet. Sollignende stjerner har moderat levetid og sivilisasjoner kan gå til grunne før kontakt kan opprettes. Men røde dvergstjerner har lengre levetid og det kan derfor tenkes at man bør konsentrere leting etter liv rundt slike.

Kepler-186f var den første jordlignende planet funnet i beboelig sone rundt en annen stjerne.
Illustrasjon: NASA Ames/SETI Institute/JPL-Caltech



MER INFORMASJON

NASA's Kepler Marks 1,000th Exoplanet Discovery, Uncovers More Small Worlds in Habitable Zones

Røde dverger – nøkkelen til å finne liv?

Røde verdener

ABC Nyheter: Jakten på en ny jordklode


Ad Astra 2222 – Sannes & Ødegaards Astroshow

Sett av nærmere 20 000!

Finnes det livsformer på fjerne exoplaneter? Hvordan skal menneskene komme til andre solsystem? Finn ut mer om den spektakulære utforskningen som foregår i rommet og hvordan fremtidens stjernereiser vil finne sted. Mer om astroshowet

Terra Nova – tredje og siste bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Les den sjokkerende avslutningen!
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Proxima Centauri – andre bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Bok 2 i Ad Astra-trilogien har kommet ut og kan nå bestilles!
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Apollomannen – første bok i science fiction-trilogien Ad Astra

Året er 2222, og romskipet Aristoteles legger ut på menneskehetens aller første stjernereise – en tjuetre år lang ferd til vår nabostjerne, Proxima Centauri.
Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.
Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook


 

 

Kontakt: Anne Mette Sannes Tlf.: 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no, Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf.: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no